Bipolar lidelse

Dette er en alvorlig psykisk lidelse som innebærer unormalt store svingninger i stemningsleie og energinivå. Ordet “bi-polar” kan forstås som “to poler/ytterpunkter”, hvor den ene polen er depresjon, og den andre polen er hypomani eller mani. (Hypo)mani er på mange måter det motsatte av depresjon, hvor man har betydelig økt stemningsleie og energinivå, men som likevel fører til problemer i forhold til omgivelsene.

Det er graden og varigheten av økt stemningsleie som avgjør om man kaller det en manisk eller hypoman episode, og dermed om man kaller tilstanden henholdsvis bipolar lidelse type 1 eller type 2. For å stille diagnosen må det også forekomme en eller flere depressive episoder i sykehistorien.

Bipolar lidelse type 1

Bipolar lidelse type 1 regnes som en alvorlig sinnslidelse, på linje med psykolidelser, og det anbefales alltid langvarig oppfølging. For å stille diagnosen må den maniske episoden ha vart i minst 1 uke, men ubehandlet kan den vare i mange uker. I manisk fase er personen påfallende energisk og snakkesalig, kjenner lite søvnbehov, mangler hemninger og kritisk sans, har voldsomme og urealistiske ambisjoner, har mange prosjekter men uten gjennomføringsevne, gjerne hemningsløs pengebruk og avvikende sosial atferd. Noen blir også svært aggressive og havner i bråk. Funksjonsnivået er betydelig nedsatt. Personen er ikke til å kjenne igjen for nærtstående. Enkelte utvikler også psykotiske symptomer som forfølgelsesideer, vrangforestillinger og hallusinoser. Sykehusinnleggelse er ofte nødvendig.

Bipolar lidelse type 2

Bipolar lidelse type 2 regnes ikke som en alvorlig sinnslidelse, men er ofte forbundet med betydelig lidelsestrykk og redusert funksjonsnivå over tid. Lidelsen er også vanskeligere å diagnostisere, i hvert fall initialt, da personen i hypoman fase kan fremstå mer kreativ, livlig og engasjert, “som en ener”, med økt arbeidskapasitet, tar flere sjanser i det daglige, tenker raskere, er mer sosial, kan drikke mer og debuterer gjerne med andre rusmidler. Også her er søvnbehovet oftest redusert, pengebruken økt og mange prosjekter settes i gang. For å stille diagnosen, må den hypomane episoden ha vart i minst 4 dager. De fleste opplever dog depresjonsperiodene som verst – depresjonene er gjerne mer uforutsigbare og dype enn ved “vanlige” depresjoner i etterkant av livsbelastninger.

I tillegg snakker man om “bipolare spektrumlidelser”, da enkelte andre stemningslidelser som tilbakevendende depresjoner eller cyklotymi (hyppige og kortvarige svingninger) kan respondere meget godt på de samme stemningsstabiliserende medisinene som man anbefaler for bipolar lidelse.

Bipolar lidelse har en svært høy arvelighet, det er regelen snarere enn unntaket at en eller flere i nær slekt har denne lidelsen. Dette betyr at genetisk disposisjon ser ut til å spille en stor rolle, og kan være noe av forklaringen på at stemningssvingningene ofte kommer “ut av det blå”, ofte uten forutgående store livsbelastninger eller varselsignaler.

Behandling av bipolar lidelse

Man antar at personer med ubehandlet bipolar lidelse har 15-20 ganger økt risiko for å begå selvmord sammenlignet med den øvrige befolkningen, og de lykkes oftere med forsøket. Dette er i seg selv en grunn til å oppsøke hjelp, også for deres pårørende.

Utredning av bipolar lidelse bør være spesielt grundig, da mange også har andre behandlingskrevende psykiske lidelser, særlig angstlidelser, samt utfordringer med vanedannende midler. Til gjengjeld er effekten av stemningsstabiliserende medikasjon ofte meget god, parallellt med psykoterapi, psykoedukasjon (grundig undervisning om sykdommen) samt livsstilsveiledning.

Psykiater Hans Steinkjer er lokalisert sentralt i Oslo, og har lang erfaring med utredning og behandling av bipolar lidelse.