Generelt om avhengighet
Avhengighetssyndrom er et begrep som brukes om en tilstand framkalt av substanser (alkohol, vanedannende medikamenter, illegale rusmidler) eller atferd (spill/gambling, sex, sosiale medier m.m.). Uavhengig av hva man er avhengig av, gis substansen/atferden stadig høyere prioritet på bekostning av andre aktiviteter man tidligere syntes hadde stor verdi. Det blir stadig vanskeligere å avstå fra substansen/atferden, atferden inntar en tvangspreget karakter, og går ut over relasjoner, jobb og daglig funksjon.
Symptomer på avhengighet
Avhengighet fører til gradvis økende fysiologiske, mentale og atferdsmessige endringer. Sentralt er at hjernens “belønningssystem” endres, gjennom endringer i såkalte dopaminerge nervebaner. Jo alvorligere avhengigheten blir, desto mindre blir evnen til å oppnå en følelse av belønning (tilfredsstillelse, glede, ro) på andre måter enn ved bruk av den avhengighetsskapende substansen/atferden.
Det starter gjerne med en form for eksperimentering eller spenningssøking. Mange begynner også med avhengighetsskapende substanser for å midlertidig dempe psykisk ubehag. Etter hvert går bruken over i skadelig bruk, men ofte er den skadelige bruken ikke synlig for omgivelsene.
Gradvis reduseres kontrollen med inntak av substansen både når det gjelder å starte og avslutte inntaket, i tillegg til å begrense mengden som inntas. Hvis inntaket av en eller annen grunn opphører, oppleves en fysiologisk abstinenstilstand, med sterkt følelsesmessig og kroppslig ubehag. Toleranseutvikling utvikles, for noen substanser betydelig raskere enn for andre (eksempel: heroin/opiater). Man blir mer likegyldig i forhold til andre gleder og interesser, stadig mer tid går med til å skaffe seg og bruke substansen, samt komme seg i form etter bruken. Atferden fortsetter på tross av skadelige konsekvenser, og blir åpenbart synlig for omgivelsene.
Behandling av avhengighet
Jo tidligere man kommer i behandling, desto bedre er prognosen. De færreste greier å slutte helt uten hjelp. Det er helt sentralt å utrede for og behandle underliggende psykiske lidelser, parallellt med behandling av avhengigheten. Behandlingsopplegget må individualiseres, og tilpasses den enkeltes motivasjon. De fleste trenger langvarig oppfølging, i noen tilfeller vil et institusjonsopphold være nødvendig i starten.
Psykiater Hans Steinkjer er spesialist i rus – og avhengighetsmedisin, og har lang erfaring med utredning og behandling av ulike former for avhengighet.