Spiseforstyrrelser
Felles for spiseforstyrrelseslidelsene er en overopptatthet i forhold til mat, vekt og figur/utseende som reduserer livskvalitet og funksjon. Tradisjonelt deles de inn i tre hovedkategorier:
Anoreksi (anorexia nervosa, spisevegring)
Til tross for at dette er den sjeldneste formen for spiseforstyrrelse, er det den mest alvorlige. Kjernesymptomet er selvpåført progressivt vekttap, ved hjelp av systematisk redusert matinntak og eventuelt overtrening. Den rammede opplever en overdimensjonert frykt for fedme, som i langtkomne tilfeller kan innta psykotisk karakter – man ser seg selv i speilet og oppfatter seg som fet selv om man knapt har muskler og fett igjen på kroppen. Ofte settes en “idealvekt”, og når denne er nådd gjerne en ny idealvekt, stadig nedover. Vekttap fremskyndes ved hjelp av reduksjon av kaloriinntak, innskrenket valg av matvarer, selvfremkalte brekninger, økt fysisk aktivitet og ofte bruk av avføringsmidler og appetittreduserende midler. Grunnen til at dette er den mest alvorlige spiseforstyrrelsen, er underernæringstilstanden som kan oppstå ved svært lav BMI (kroppsmasseindeks), som kan føre til potensielt dødelig endring i saltbalanse og hormonbalanse.
Bulimi (bulimia nervosa, oksehunger)
Her er spiseatferden preget av tvangspregete og ukontrollerte matinntak i store mengder (overspising), etterfulgt av forsøk på å kompensere for det store matinntaket, ved hjelp av de samme metodene som nevnt under Anoreksi. De fleste med denne lidelsen er normalvektige eller lett overvektige, og anslagsvis 30% har en forhistorie med anoreksi.
Overspising (binge eating, tvangsspising)
Dette er den vanligste spiseforstyrrelsen. Spiseatferden er her kjennetegnet av tilbakevendende spiseanfall, man overspiser gjerne på bestemte dager og spiser seg ubehagelig mett, men søker ikke å kompensere for matinntaket som ved bulimi. Den rammede er vanligvis overvektig.
Det er en overvekt av kvinner som rammes av spiseforstyrrelser, man både jenter/kvinner og gutter/menn i alle aldre kan rammes. Blant menn dreier det seg oftest om overspising, og mange vegrer seg for å oppsøke behandling på grunn av stor skamfølelse.
Behandling
Spiseforstyrrelser dreier seg ofte om lav selvfølelse, og spiseritualene er ofte et forsøk på å oppnå bedre selvfølelse, og mer kontroll i livet generelt.
Det er viktig å komme tidlig til behandling, da det finnes både terapi og medikamenter som er virksomme. Ved langtkommet anoreksi er det ofte nødvendig med sykehusinnleggelse.
Psykiater Hans Steinkjer er lokalisert sentralt i Oslo, og har lang erfaring med utredning og behandling av spiseforstyrrelser.