Depresjon

Å være forbigående lei seg eller trist i etterkant av tap eller påkjenninger, er en helt naturlig reaksjon og måte å bearbeide situasjonen på. Men man kommer seg videre. En gjennomgripende og langvarig opplevelse av å ikke komme seg videre, kan være tegn på depresjon.

Kjernen i en depresjon, eller depressiv episode, er vedvarende nedstemthet, redusert glede eller interesse av tidligere lystbetonte aktiviteter, samt nedsatt energi og initiativ.

Symptomer depresjon

Man skiller mellom milde, moderate og alvorlige depressive episoder, avhengig av antall og dybde av de depressive symptomene. Mange med milde depresjoner kan fungere tilsynelatende normalt overfor kolleger, familie og venner. Ved alvorlig depresjon vil det nesten alltid foreligge omfattende funksjonsfall.

I tillegg opplever de fleste plager som konsentrasjonsvansker, søvnproblemer,
appetittforandringer (redusert eller økt), negative tanker, angst,
eller redusert selvfølelse/selvtillit. Enkelte opplever en redusert evne til å føle noe i det hele tatt, de føler seg “tomme” (også kalt anhedoni). Andre, særlig menn, kan oppleve økt irritabilitet. Mange søker å flykte fra de mørke følelsene gjennom drikke eller vanedannende midler, som igjen bare forsterker problemene over tid.

Tanker om døden, suicidale tanker, er regelen snarere enn unntaket ved alvorlig depresjon. Dette kan dreie seg om en passiv tanke om å slippe ubehaget, til konkrete planer om selvmord. Hvert år tar 5-600 mennesker livet sitt i Norge. Det er en overvekt av menn, og man antar at denne forskjellen dels skyldes at kvinner oftere tyr til hjelp (fra venner eller helsepersonell) enn menn.

Behandling av depresjon

I utredningen av depresjon er det viktig å utelukke fysisk sykdom som årsak, slik som stoffskiftesykdom, hjertesykdom eller hjerneorganisk sykdom. Dette gjelder særlig hvis depresjonen kommer “helt ut av det blå”, uten noen forutgående større påkjenning.

Det er også viktig å utrede for alvorlig underliggende psykisk lidelse som psykolidelse
eller bipolar lidelse (type 1 eller 2).

Disse har gjerne en høy grad av arvelighet/genetisk disposisjon, og krever ofte en annen type behandling. Mange med tilbakevendende depressive episoder vil ha nytte av en behandlingstilnærming inkludert medikasjon som ved bipolar lidelse type 2, det er derfor mange fagmiljøer bruker betegnelsen “bipolar spektrumlidelse”, selv om dette ikke er noen formell diagnose.
De fleste depressive episoder går over av seg selv etter 4-6 måneder. Behandling er vist å kunne redusere varighet, dybde og konsekvenser av depresjonen, samt forebygge tilbakefall. Behandlingen består i samtaleterapi, f. eks. kognitiv terapi, grundig opplæring i depresjonskunnskap (psykoedukasjon), og medikamentell behandling alt etter alvorlighetsgrad.

Psykiater Hans Steinkjer er lokalisert sentralt i Oslo og har lang erfaring med utredning og behandling av depresjoner.